Det er nødvendig med en bedre oppgavedeling i helsevesenet. Hvis vi skal få løst alle oppgavene vi trenger å løse i åra framover må samarbeid og praktiske løsninger bli viktigere en profesjonskamp.
Det kommer til å bli mer enn nok oppgaver for alle, så derfor må vi se på om vi kan omdefinere stillinger, og sikre at rett person gjør riktig oppgave. Slik kan for eksempel sykepleiere utføre oppgaver som leger gjør i dag, og helsefagarbeidere kan gjøre oppgaver som i dag utføres av sykepleiere.
Det er også flere fagarbeideryrker, som portører, helseskretærer og reinholdere, som kan avlaste andre helsearbeidere. Dette vil bidra til at vi får utført flere og bedre helsetjenester.
Klarer vi å utdanne nok folk?
Hvis vi skal få nok folk i helsetjenesten må vi utdanne nok folk. Både må vi få nok folk til å ville utdanne seg til helsetjenesten. Da må oppgavene og jobbene være attraktive. Fagforbundet er dessuten opptatt av at det må være mulig å videreutdanne seg på jobben.
Helsearbeidere må lettere ta seg videreutdanning som bygger på den kompetansen de har. Dette betyr blant annet at helsefagarbeidere må kunne bli sykepleiere uten at de er nødt til å begynne utdanninga på nytt med studiespesialisering. Den yrkesfaglige veien (Y-veien) til høyere utdanning må bli utbredt.
Det må legges opp til et systematisk arbeid i hele landet der ansatte uten formell kompetanse må få tilbud om å ta fagbrev på jobben.
Dessuten er det viktig at vi finner løsninger for at utdanninger fra andre land kan godkjennes i Norge, slik at helsefaglig utdanna innvandrere kan få brukt kompetansen sin riktig.
Kan vi effektivisere?
Ja! Det er mye snakk om å effektivisere helse- og omsorgstjenesten. Digitale løsninger og robotisering av helsetjenesten kan erstatte eller effektivisere mange arbeidsoppgaver. Fagforbundet er positive til alle praktiske oppgaver som kan gjøre at innbyggere og pårørende er tryggere, og får løst små og store praktiske problemer i hverdagen.
Vi kan for eksempel lett se for oss at en robotstøvsuger eller en robotdusj kan frigjøre tid for hjemmetjenesten. Men tilbudet blir ikke bedre eller tryggere for pasienten hvis det betyr at personen fra hjemmetjenesten ikke dukker opp i det hele tatt.
Maskiner kan aldri ikke erstatte menneskelig kontakt, forståelse og varme. Fagforbundet frykter automatisering og digitalisering av tjenestene blir reine innsparingstiltak, og ikke bidrar til at bedre kvalitet og mer menneskelig kontakt. Teknologien må komme i tillegg, ikke erstatte.
Fagforbundet frykter at digitale løsninger alt for ofte blir digitale sløsinger. Derfor trenger vi en digital endringskultur som i større grad baserer seg på behov nedfra, framfor å tre gigasystemer ned på virksomhetene.
Hele jobben - hele arbeidslivet!
En løsning kan være å få folk til å jobbe lenger. Men for å få det til må vi endre hvordan vi jobber. I dag er det alt for mange som jobber deltid fordi de ikke orker å jobbe heltid.
Vi trenger et bedre arbeidsliv der de ansatte står i hele jobben - hele arbeidslivet. 25 prosent av Fagforbundets medlemmer som jobber deltid, sier de gjør det fordi det er for tungt å jobbe hel stilling. (Fagforbundets medlemsundersøkelse 2023). Derfor må vi gjør noe med organisering, hjelpemidler og arbeidsoppgaver sånn at de ansatte orker å stå i hele jobben hele arbeidslivet.
Vi må også gjøre det sånn at det er lettere å være delvis uføretrygda, slik at flere kan prøve å bruke restarbeidsevnen sin uten å bli straffet med lavere pensjon. Ifølge regjeringens perspektivmelding går halvparten av arbeidsavklaringspengemottakere over til uføretrygd, og bare 25 prosent av disse kombinerer uføretrygd med et arbeidsforhold.
Bedre bemanning er bra for brukere og bra for de ansatte
Nok ansatte som er mer opptatt av brukerne, enn stoppeklokka er bra for brukerne og bra for de ansatte. Brukere og ansatte som kjenner hverandre og har tid gir trygghet og kvalitet.
Det gir også en arbeidshverdag som de ansatte kan leve med over tid – og som øker sjansen for at de ansatte orker å stå i hele jobben - hele arbeidslivet. Økt bemanning senker sykefraværet, som er både god økonomi for kommunen og bra for de ansatte.
Derfor jobber Fagforbundet at tjenestene skal utvikles i samarbeid med de ansatte, med tillit og styres etter kvalitet.
Kan lønn løse problemet?
Vi trenger flere folk både i helsetjenesten, barnehager, barnevernet og skolene. Profesjonsforbundenes roper ofte om høyere lønn i ti-tusenkroners-klassen. Det er ikke så rart, men lønnsløsningen er det flere problemer knytta til.
For det første er profesjonsforbundene mest opptatt av mer lønn til egne medlemmer, men bemanningsutfordringene gjelder hele helsesektoren, og kan ikke løses ved å bare ansette flere sykepleiere. Vi trenger hele laget i offentlig sektor.
For det andre er det sånn at en lønnsgalopp i deler av offentlig sektor vil sette i gang en pris- og inflasjonsspiral, og også gjøre industriens konkurransekraft dårligere. Det er derfor Fagforbundet mener at vi må holde på frontfagsmodellen, og heller finne andre mekanismer for å rekruttere folk dit det trengs.
Privatisering løser ikke problemet, det bare øker det
Høyresidas svar på utfordringene i helse- og omsorgstjenesten er mer privatisering. Men dette er en ideologidrevet løsning som ikke kommer til å virke. Utfordringene i helse- og omsorgstjenesten er manglende bemanning.
Mer privatisering betyr at mange flere vil konkurrere om den samme arbeidskraften, og det vil i sentrale strøk bli bygget opp dobbel og trippel kapasitet. Det er dårlig ressursutnyttelse når vi trenger folk i hele landet.
I praksis vil privatisering av helsevesenet gi en todeling, både økonomisk og geografisk. De med god råd vil et bedre helsetilbud enn dem med dårlig råd, og de som bor i sentrale strøk vil få bedre tjenester enn dem som bor i distriktene.
