Arbeiderbevegelsen, med LO i spissen, har bidratt til at Oslo er det den er i dag. Vi har i over 100 år jobba for at byen skal være et godt sted å bo, uansett om du eier hvit villa eller leier et værelse. Oslo har i alle disse åra vært en magnet for folk fra utkanten – uansett om utkanten ligger i Solør eller Somalia. Folk vil til Oslo. Og sammen er alle disse innflytterne blitt til Oslo.
Fagbevegelsen har kjempa for retten til verdige liv. Et liv som skal være noe mer enn retten til å jobbe seg i hjel. Stein for stein ble staten bygget. Velferdsstaten. Barnetrygd. Lånekassa. Alderspensjon. Syketrygd. Gratis videregående skole. Svangerskapspermisjon. Gravferdsstøtte.
Og midt i dette står kommunen. Oslo kommune. En foregangskommune på skolefrokost til unga. Rusomsorg til byens løse fugler. Barnehager. Eldreomsorg. Kollektivtrafikk. Elektrisitet. Oslo har stort sett valgt seg politikere som hadde visjoner. Politikere som har hatt ambisjoner om å gjøre byen til et bedre sted å leve. Politikere som har stått i stormen og tatt ansvar.
Slik er det ikke lenger. I dag ser vi et byråd som ikke tar ansvar. Et byråd bestående av Høyre og Venstre, med Frp og KrF som støtte, som hevder at det alltid er noen andre som har ansvaret. Den ene dagen er det det forrige byrådet. Den andre dagen er det regjeringa. Den tredje dagen er det de udugelige bydelspolitikerne. Aldri er det byrådet i Oslo som har ansvaret. Byrådet fremstår nærmest blottet for ambisjoner og visjoner.
Det er kun ett valgløfte som synes viktig å holde: Eiendomsskatten. Den skal kuttes. Koste hva det vil. Noen snakker om ostehøvelkutt. Jeg mener det ligner mer på kutt med ljå.
Oslos bydeler og etater er de som leverer tjenester til innbyggerne. I år skal det kuttes over én milliard kroner, samtidig som Oslo kommune i fjor gikk med 1,7 milliarder i overskudd. Høyresiden kutter ikke fordi de må. De kutter fordi de vil.
Fagbevegelsen vil ha velferdskommunen. Det ser ut til at Høyre-byrådet drømmer om minimumskommunen. I stedet for å snakke opp egne medarbeidere og gi dem gode muligheter til å levere gode tjenester, snakker de om hvor bra alt skal bli – bare private får drive. Vi har aldri forstått denne skepsisen på høyresiden til sykepleiere, barnehageansatte, renovasjonsarbeidere, hjelpepleiere, T-baneførere og skoleassistenter, bare fordi de jobber i kommunen. Troen på at alt blir bedre bare noen kan hente ut profitt fra driften, er en ideologisk kortslutning.
I valgkampen før sist kommunevalg lovet høyresiden at ingen skulle gå ned i lønn når de ble privatisert. Men flere som har blitt privatisert, opplever at de får to prosent mindre utbetalt. På toppen av dette kommer et mulig framtidig pensjonstap.
Vi i fagbevegelsen er stolte over mye av det vi har fått til, men vi er ikke i mål.
Riktig god 1. maifeiring – og stå på videre!