Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet (SAMSVAR) stiller et viktig spørsmål: «Hvor høyt er sykefraværet – egentlig?».
Seminaret utfordret deltakerne til å reflektere over konteksten dagens samfunnsdebatt om sykefravær foregår i.
Har vi egentlig riktig nivå på sykefraværet?
Sosiolog og forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen presenterte en interessant tanke: Kanskje har Norge faktisk det riktige sykefraværet. Norge er anerkjent som et av verdens beste land å jobbe i, med lav maktavstand, lavt konfliktnivå, høy grad av tillit mellom partene i arbeidslivet og et sterkt juridisk vern av arbeidstakere. Likevel ligger vi på topp i sykefraværsstatistikken. Burde vi da revurdere våre grunnantakelser? Handler det om vilje, evne, moral – eller rett og slett om at vi har råd til det gjennom gode velferdsordninger?
Ulikheter i arbeidslivet må tas på alvor
Terjesen påpekte at vi ikke kan se på arbeidslivet som én helhet. En foreleser kan kanskje møte på jobb selv om vedkommende føler seg dårlig, mens en operasjonssykepleier har helt andre krav og rammer. I tillegg spiller kjønnsfordelingen i arbeidslivet en viktig rolle – en faktor som ofte blir oversett i samfunnsdebatten.
Kvinnehelse og arbeidsmiljø
Kvinnehelseutvalgets NOU «Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» fikk ekstra relevans da statsviter og professor Åsmund Hermansen presenterte tall fra 2021.
Forskningen viser at 72 prosent av de som jobber i fysisk krevende yrker med lav grad av kontroll og høye krav, er kvinner. Når arbeidshverdagen er fysisk tung, uten mulighet til å styre egen tid, og samtidig preget av høyt tempo, viser forskning at det er få som kommer tilbake i jobb etter sykdom. Kan økt kunnskap om kvinnehelse og bedre rammevilkår i tunge yrker være en del av løsningen?
Les også: Dårlig kvinnarbeidshelse koster samfunnet 59 milliarder kroner årlig
Et særnorsk fenomen?
Sykefraværet i Norge har fortsatt å stige etter pandemien – i motsetning til i våre nordiske naboland, hvor det har gått ned. Dette er bekymringsfullt, både fordi det er kostbart for velferdssystemet og fordi vi i fremtiden vil trenge flere hender i arbeidslivet. Samtidig må vi ha et inkluderende arbeidsliv som også rommer dem som ikke kan jobbe 100 prosent.
Veien videre: forebygging, ledelse og språk
I samtale mellom LO, Virke, Spekter, Nav og Legeforeningen, ble det tegnet opp noen grep for å møte utfordringene:
- Forebygge mer effektivt
- Øke kompetansen hos både leger og ledere
- Styrke dialogen mellom pasient og arbeidsgiver
- Identifisere saker som trenger tidlig innsats fra NAV
- Skape et rausere språk og kultur i arbeidslivet
Det er ikke ett fasitsvar på hvordan man skal løse utfordringene med sykefraværet, men et viktig bidrag er gode ledere – med kreativitet, trygghet og rammer til å følge opp både arbeidsmiljø og den enkelte arbeidstaker.
Og kanskje bør vi også reflektere over språket vi bruker. Har uttrykket «jeg sykemelder meg» større betydning enn vi tror?