Før jul 2024 hadde Utvalget for framtidens fellesskole sitt første møte. Dette utvalget er satt sammen av regjeringen for å se på hvordan skolen fortsatt skal kunne være en av de viktigste fellesarenaene i samfunnet vårt. Sentrale spørsmål for utvalget er:
- Hvilke trekk ved samfunnsutviklingen som utfordrer skolen i årene som kommer
- Hvordan skolen bør utvikles for å håndtere krav og forventninger
- Hva barn og unge trenger å lære for å kunne leve gode liv i framtidens samfunn, og hva det er skolens oppgave å ta ansvar for
Muligheter og utfordringer
Dette er spørsmål som Fagforbundet har stor grad av eierskap til. Vi organiserer en stor del av laget som har ansvaret for å virkeliggjøre politikernes mål. Yrkesfaglig og yrkespolitisk treffer dette kjernen av det vi jobber med i seksjonen. Som forbund har vi store ambisjoner når det gjelder å påvirke retningen på samfunnsutviklingen, generelt. Derfor skal vi være glade for at regjeringen har satt ned dette utvalget og jobber grundig med dette.
LO er representert i de to referansegruppene som er knyttet til utvalget, dermed må vi utnytte de mulighetene vi har til å påvirke. Både under selve utvalgsperioden og når utvalgets rapport kommer på høring. Dette blir viktig for oss! På noen punkter har vi tydelig politikk. Som betydningen av hele laget og nødvendig tverrfaglig bemanning. Men vi utfordres også til refleksjon og intern debatt om flere viktige spørsmål. Hva skjer når våre krav om ressurser ikke kan imøtekommes på grunn av helt reell knapphet på mennesker og penger? Hvordan kan vi da bidra til konstruktive forslag til løsninger?
I utvalgets mandat ligger det en spenning mellom verdien av likeverdige muligheter til utvikling og en negativ utvikling i læringsresultatene i skolen. Utfordringen denne spenningen skaper, beskrives fint i dette sitatet:
Skolen er avgjørende for elevenes barndom og ungdomstid her og nå, og for å forberede hver enkelt til å kunne delta i utdanning, arbeid og i samfunnsliv. Skolen har ansvar for å ivareta elevenes faglige og sosiale utvikling. (…) I skolen møtes et stort mangfold av elever, med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike behov, for å lære sammen. Skolens styrke som en felles arena der mangfoldet av barn og unge møtes, kan bli skolens utfordring om den ikke er rustet til å håndtere oppgaven.
Barnas beste?
Men hva er likeverdige muligheter? Hvordan kan vi ha flere tanker om læringsresultater i hodet samtidig? Hvordan skal vi forme en skole som skal bedre lese- og regneferdigheter på befolkningsnivå, samtidig som individuelle, spesialiserte læringsbehov ivaretas? Mange av våre medlemmer bruker mye tid med elever med særskilte behov. De er tett på barn med helt andre faglige, sosiale og fysiske forutsetninger enn det store flertallet. Hva betyr problemstillingene i utvalgets mandat for disse barna?
Hva et barn opplever som meningsfulle fellesskap er avhengig av så utrolig mange forutsetninger. Hvordan vet vi at vi snakker for barnas beste eller om vi først og fremst argumenterer for våre egne idealer og interesser?
Her ligger det mange spørsmål vi ofte diskuterer ved kaffemaskiner og i lunsjpauser, men som vi kanskje i for liten grad løfter opp i mer formelle, yrkesfaglige sammenhenger. Dersom det blir slik at vi i fremtiden må organisere og bemanne skolen med knappere ressurser enn i dag, blir det desto viktigere at vi møter utviklingen med meningers mot på vegne av barna og en avklart politikk.
Jeg håper at Utvalget for framtidens fellesskole kan inspirere oss til å grundig inn i disse diskusjonene. Inntil det skal vi også nyte det faktum at mai endelig er her og med det også: Årets fineste dag! I dag passer det å dele et av de fineste diktene i diktboka med dere: