Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Min side

I en fersk dom følger Borgarting lagmannsrett opp signalene fra Stortinget om å skjære gjennom strukturer som bare er til for å omgå verneregler for arbeidstakere.

Illustrasjon.
Illustrasjon. (Foto: Trude Tjensvold.)

Bakgrunnen er et omfattende sakskompleks over flere år, der omsorgsselskapet Stendi har blitt tvunget av Skatteetaten og Fagforbundet til å legge om driften fra ulovlig bruk av oppdragstakere til bruk av ordinær arbeidskraft. I 2021 slo lagmannsretten fast at Stendis bruk av oppdragstakere var ulovlig, gav arbeidstakerne faste ansettelser og etterbetaling av diverse ytelser.

Men fremfor å gjøre som arbeidsmiljøloven krever, nemlig å ansette sine arbeidstakere i faste stillinger, valgte Stendi å sluse arbeidstakerne over i bemanningsselskaper eller til andre selskapsformer (AS, DA, ANS eller NUF), som de skulle fortsette å fakturere fra.

Gjennomskjæring

Etter å ha vurdert bevisene konkluderer Borgarting slik for disse to typetilfellene:

«Samlet sett finner lagmannsretten at det er sannsynlighetsovervekt for at innleieforholdet hadde ett avgjørende formål – nemlig fortsatt bruk av arbeidskraften til ankemotpartene uten å måtte ansette dem i Stendi.

Etter lagmannsrettens syn viser dette at Stendi bevisst forsøkte å få den enkelte feilklassifiserte arbeidstaker til å fortsette å jobbe for selskapet under en annen organisasjonsform for å omgå at den enkelte måtte anses som ansatt i Stendi.»

Det konkrete spørsmålet Borgarting lagmannsrett måtte ta stilling til, var om disse endringene i tilknytning medførte at arbeidsforholdet i Stendi opphørte, med den konsekvens at foreldelsesfrister for feriepenger startet å løpe. Den grunnleggende problemstillingen om arbeidsgiveransvar og gjennomskjæring er imidlertid mer generell.

Lovgiver

Felles for arbeidstakerne i denne perioden var altså at de arbeidet for Stendi, men ikke hadde inngått arbeidsavtaler med Stendi, men med andre rettssubjekter. Kan Stendi i en slik situasjon pålegges arbeidsrettslige plikter?

Det eksisterer ingen generell gjennomskjæringsregel i norsk arbeidsrett. Fougner-utvalget foreslo i «NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv» å lovfeste en gjennomskjæringsregel i arbeidsmiljøloven. Begrunnelsen var å tydeliggjøre dagens praksis.

Neppe et grensetilfelle

Lovgiver fulgte ikke opp dette forslaget, men forutsatte at domstolene skulle fortsette å anvende de muligheter som gjeldende regelverk gir. Ballen ble altså spilt tilbake til domstolene. Borgarting tar imot pasningen, og bredsider den i mål bak Stendis team av sprellende advokater.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett er neppe et grensetilfelle. Arbeidsgivere som ønsker å forholde seg lojalt til vernestandarder for arbeidstakere bør tenke seg grundig om før de velger en annen tilknytningsform for arbeidskraft enn gjennom faste, direkte ansettelser.

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?