Medisinstudenten som ble SOS-mor i Rogalandshuset

Den grønneste hagen i barnebyen

Da SOS-familiene flyttet inn i husene fikk husene navn etter ett eller to norske fylker.  Det tok litt tid før våre delegasjoner klarte å orientere seg i barnebyen. Hvem bodde hvor? Rogalandshuset var derimot lett å finne. Det var huset med den grønne plenen - selv under tørke, det var huset som hadde en bugnende kjøkkenhage, blomster, prydbusker og frukttrær.

Cristina elsker å ha det grønt og frodig rundt seg, og snart inspirerte hun det ene etter det andre huset til å dyrke og bruke alt oppvaskvannet og gråvannet til vanning. Kjøkkenhagene har vært både nyttige og gitt glede både til liten og stor.

Utfordrende start

Det er ikke bare-bare å gå inn i jobben som SOS-mor.  De første barna var ei lita jente på 2 måneder og to små gutter. Litt etter litt var ungeflokken vokst til ti.

Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Cristina har vært åpen på at hun syntes det var utfordrende i starten. Hun søkte jobben fordi hun syntes hun manglet noe i livet sitt. Hun visste at hun hadde et hjerte stort nok til å ha plass til en hel ungeflokk som trengte et trygt hjem.

– Da jeg møtte mine barn i barnebyen, kjente jeg at jeg hadde kommet til rett sted, sa hun i et intervju for noen år siden.

I begynnelsen måtte hun lære ungene alt fra bunnen av; hvordan vaske seg, hvordan gjøre husarbeid, og hvordan lage mat. Etter hvert fikk de gode rutiner og rullerende oppgaver: hjelpe til i kjøkkenhagen, vaske badet, lage mat, stryke klær, vaske, feie utenfor huset.

Fagforbundet har gjennom mange besøk i SOS-familiehusene fått vite at det ungene liker best å gjøre er å spille fotball, danse – og å hjelpe SOS-mor i huset. I Cristinas hus har det vært likedan. Hun har mang en gang blitt overrasket over at huset er både blåst og rent uten at hun har bedt dem om det.

– Vi har selvsagt våre opp- og nedturer her i huset, men vi finner alltid en hyggelig løsning på det. Ti barn er ingen belastning, det er en velsignelse, understrekte hun.

SOS-mor Cristina har skapt mye lek og latter i Rogalandhuset. Hun har fortalt at hun hater å sitte stille, så hun bruker all tid med barna med lek og sprell, i kjøkkenhagen og alt av huslige sysler og oppgaver.

Foto: Jan Tore Skjelbek

Barnebyen sikrer retten til skolegang

Det er fremdeles et stort antall barn som aldri begynner på skolen i Angola. Årsakene er sammensatte. Mange barn har ikke fødselsbevis. I 2022 var det rundt 25 % av barn under 5 år som ikke hadde fødselsattest.  SOS-barnebyer er en av flere organisasjoner som hjelper til med ID-papirer, og alle barn får plass på skolen.

Andre årsaker er fattigdom og at det ikke finnes skole i nærheten av hjemstedet. I 2021 ble det vedtatt at grunnskolen skal være gratis og obligatorisk i 6 år. Likevel var det i 2022 rundt 2 millioner barn som ikke går på skole.  Lokalsamfunnsprogrammet til barnebyen bistår slik at ungene har skoleuniform, skolesekk og det de trenger.

En av oppgavene til SOS-mor Cristina har vært å hjelpe barna under hennes omsorg med leksene. Hun brenner for at alle skal fullføre skolen og få en utdannelse. Selv studerte hun medisin i fire år, men fikk aldri fullført legeutdannelsen på grunn av borgerkrigen. Hun ville gå i farens fotspor, og det var sårt å ikke få oppfylt drømmen.

– Jeg blir veldig glad når jeg ser barna gjør det bra på skolen – og at de utvikler seg slik barn skal gjøre, fortalte Cristina i et tidligere intervju.

Fagforbundet takker Cristina for årene i barnebyen og ønsker henne en spennende og aktiv pensjonist-tilværelse.