Prosjektet, Medarbeiderdrevet omstilling gjennom trepartssamarbeid, varte fra 2016 til 20219 og målet var at plasstillitsvalgte, enhetsledere og lokale verneombud, i såkalte partsgrupper, skulle jobbe med utviklingsarbeid.
Partsgruppene har blant annet arbeidet med forbedring i arbeidsmiljø, fleksibilitet i arbeidsprosesser og arbeidsmåter, utprøving av langvakter, ny oppgavefordeling og bemanningsfleksibilitet.
Nå viser dybdeintervjuer med plasstillitsvalgte, lokale verneombud og enhetsledere som deltok i utviklingsprosjektet, og med nye personer som hadde gått inn i disse rollene på aktuelle arbeidsplass, at det har ført til varig endring i virksomhetenes og kommunenes partssamarbeid.
– Arbeidsmetoden overlever selv om ledelse og tillitsvalgte skiftes ut. Trepartssamarbeid og partssamarbeid for utvikling er en stabil arbeidsform som gir positive effekter, sier Bjørn Pettersen, leder i Omstillingsenheten.
Utover godt samarbeid, bedre arbeidsmiljø og tjenester, er effekten av demokratideltakelse sentralt i prosjektet, understreker Pettersen.
– Plasstillitsvalgte og verneombud har tatt på seg større ansvar som hovedtillitsvalgte og assisterende hovedverneombud fordi de har fått økt trygghet gjennom å delta i demokratiske prosesser på arbeidsplassen.
SINTEF har skrevet et notat om partsgruppenes tilbakemeldinger om hva som er fordelene med partsbasert utviklingsarbeid. Ved å arbeide med innovasjon og utvikling på arbeidsplassen har partsgruppene vært mottaksapparat og kvalitetssikret og formidlet det kommunale trepartssamarbeidets overordnede mål. Partsgruppene har blitt en viktig kanal for formidling av informasjon horisontalt og vertikalt i organisasjonen.
– Administrativ og politisk ledelse bør lese notatet fordi det gir et godt grunnlag for vedtak om å jobbe på denne måten i egen kommune, avslutter Pettersen.