Det har vært mye fokus på brannfolk og kreft, og dette er en av de viktige sakene. Høyesterett avsa en dom - HR-2021-2389-A – hvor Høyesterett avslo godkjenning for en brannmann som hadde fått prostatakreft.
Brannmannen, Henry Sørensen jobbet ved Bergen brannvesen, og hadde dokumentert lang tjenestetid som brannmann, og at han hadde deltatt i mange store branner hvor det var en cocktail av farlige stoffer i brannrøyken. I tillegg jobbet han i en periode hvor det var liten fokus på verneutstyr og sikkerhet for brannfolkene. Det var ingen arv eller andre forhold som skulle tilsi at han ble kreftsyk.
Høyesterett viste til at brannmenn utsettes for en rekke kjemiske stoffer som er eller kan være kreftfremkallende, og forskning finner gjennomgående 15-30 prosent høyere forekomst av prostatakreft hos brannmenn sammenlignet med befolkningen for øvrig. For yngre brannmenn er forekomsten «over det dobbelte av forventet».
Dommen er streng, og til tross for omfattende forskning fikk brannmannen og Fagforbundet dessverre ikke medhold.
Under henvisning til konsistent forskning i mer enn 100 000 studier og IARC-klassifisering av kreftrisiko for brannmannyrket og kreftyper, burde saken vært vunnet, men det var medisin og ikke juss som avgjorde saken. At flere land godkjenner sykdommen som yrkessykdom fant Høyesterett ikke grunn til å nevne i det hele tatt (bl.a. Canada, stater i USA, New Zealand, Australia).
Den usikkerheten som knyttes til de epidemiologiske studiene, og at man kunne «ikke med rimelig grad av sikkerhet utelukke andre forklaringer enn yrkeseksponeringer», blir i sin helhet overført til skadelidte, som har bevisbyrden for sannsynlig årsakssammenheng.
Høyesterett viser avslutningsvis til «forskning i utvikling». Selv om det konkluderes med at «forskningen har altså fortsatt en vei å gå» før en eventuell sammenheng mellom prostatakreft og brannmannyrket er bedre kartlagt, vises det til at forskningen «er i stadig utvikling», og at forskningen gjør «stadig fremskritt».
Høyesteretts dom innebærer et avslag for alle, uavhengig av eksponeringsforholdene (antall år i yrket, og høy generell risiko for å utvikle prostatakreft pga. arv eller alder). En så streng dom hvor kravene til bevis i sin helhet lastes over på den som er skadet, er etter vårt syn uforenlig med formålet med yrkesskadedekningen og at arbeidstaker ikke skal bære risikoen for skadelig påvirkning i arbeid.
Bildet er ikke helt sort hvitt. Etter Høyesteretts dom har Fagforbundet fått gjennomslag for kreftsykdom for brannfolk knyttet til blodkreft og blærekreft, men dette blir bare en liten bit av bildet for brannfolkene.
Når andre løper ut, går brannmenn inn i brennende hus, uten tanke for egen helse. Det er derfor viktig at yrkesskadereglene ivaretar slike forhold.