– Vi er godt kjent med at fritidsklubber har trangere økonomi enn de fleste andre tjenester, og det er fint å se at det er nettopp lavterskeltilbud som fritidsklubb, bibliotek, frivillige lag og foreninger som ville blitt prioritert dersom kultursjefene hadde fått prioritere, sier May-Britt Sundal, leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.
– Kultursjefene har forstått hva fritidsklubben har å tilby barn og unge, og det er en arena som de selv kan være med å utvikle, sier hun.
Stort behov for mer kartlegging av kommunale kulturaktiviteter
204 kommuner har deltatt i en undersøkelse gjennomført av Telemarksforsking om endringer i organiseringen av kommunal kultursektor som følge av kommunesammenslåinger, Covid-19 og andre faktorer. Det er Fagforbundet, Norsk kulturforum (NOKU) og Kulturrom som har bestilt rapporten som en oppfølging til en undersøkelse utført i 2019 om Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor.
Rapporten ble lansert torsdag 16. juni på Melahuset i Oslo.
Særlig fall i kulturaktiviteten for barn og unge
78 prosent av kommunene svarer at kulturaktiviteten i kommunene har falt de siste to årene. Det store frafallet bekymrer norske kultursjefer og styreleder i Norsk Kulturforum og kultursjef i Alta Kommune, Tor Helge Risnes sier han er særlig bekymret for barn og unge.
– Kultursektoren er en samfunnskraft, bidrar til å bygge gode lokalmiljøer og står for de viktigste sosiale møteplassene i folks fritid. Nå må vi jobbe samlet mot et livskraftig kunst- og kulturliv over hele landet, og kommunene står helt sentralt i dette arbeidet, sier Risnes.
Dette er hovedfunnene i undersøkelsen
- Pandemien har hatt store konsekvenser med betydelig frafall i kulturaktiviteten. Frafallet er særlig stort blant barn og unge.
- Det området kultursjefene ville prioritert høyere enn i dag er fritidsklubber. Over halvparten mener at dette bør styrkes, dersom de fikk frie midler inn på kulturbudsjettet.
- Kommuner som har vært gjennom en sammenslåing svarer at de har fått flere arbeidsoppgaver og mer å gjøre, men de har ikke fått større ressurser eller nye årsverk.
- Flere mener at kompetansen har økt som følge av kommunesammenslåingen.
- Nesten alle kommunene svarer at det er behov for en tilskuddsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet.
- Kommuner med kulturplaner bruker mer penger på kultur. Andelen kommuner med en kulturplan er høyere i 2022 enn ved målingen 2019. Det er også flere som svarer at de er i prosess med å lage kulturplan. Dette gjelder særlig de nye kommunene etter reformen.
- Større tilskuddsordninger til det frivillige kulturlivet, bedre kommunale tjenester og flere lokaler for kultur for barn og unge er de viktigste sakene for kommunene som besvarte undersøkelsen.
Les hele rapporten: Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging