Siste ambassadør-reise i landsmøteperioden

I 2009 inngikk Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en omfattende avtale om å samarbeide om solidaritetsprosjekter til støtte for palestinernes kamp mot undertrykking og okkupasjon. På Fagforbundets landsmøte i 2013 ble avtalen fornyet, og det ble satt av kr. 18 millioner til prosjekter i flyktningleirer i Libanon, på Vestbredden og i Gaza. Fylkeskretsene i Fagforbundet har valgt 1-2 ambassadører for dette arbeidet blant sine medlemmer og tillitsvalgte. Hensikten med ambassadørene er å ha personer med kunnskap og engasjement for solidaritetsarbeidet, som kan oppildne og opplyse fagforeningene i eget fylke og delta i den offentlige debatten med saklig kunnskap om feltet.

I 2008 var jeg på Vestbredden og i Øst-Jerusalem med en delegasjon fra Kvinnepolitisk utvalg i SV for å høre om og evaluere ulike solidaritetsprosjekter for palestinske kvinner, og for å møte og snakke med kvinner fra en rekke ulike organisasjoner i Palestina. Vi besøkte Ramallah, Hebron, Tulkarem og Øst-Jerusalem og tilbrakte lange dager i intense utvekslinger.

Noen av fortellingene bærer jeg med meg for livet. De er av den typen fortellinger som ikke viskes vekk eller forsvinner, men bare setter seg som dype og uslettelige inntrykk. Før vi reiste hadde jeg lest at 75 % av alle palestinske menn blir fengslet av okkupasjonsmakten i løpet av livet. I et møte med en gruppe kvinner spurte jeg hvordan det var for dem å overta forsørgeransvaret for familien når mennene deres satt i fengsel. Jeg klarer ikke å glemme den gamle kvinnen i Hebron som fortalte at hun som ung, høygravid kvinne også ble fengslet.

"Det er ikke bare mennene som havner i fengsel. Da jeg var i fengsel torturerte de meg. Jeg kjente at fødselen ble satt i gang. Jeg ropte og ba om at de måtte stoppe, at jeg skulle føde barnet mitt, men de trodde ikke på meg, så de fortsatte torturen. Til slutt hentet de en kvinnelig fengselsbetjent som kunne bekrefte at fødselen min var i gang, og først da gav de seg."

Som ambassadør for Fagforbundets og Norsk Folkehjelps solidaritetsarbeid i Palestina forventer jeg at den kommende turen medfører liknende erfaringer. Det er ikke mulig å være helt forberedt. Jeg vet at det blir enorme kontraster mellom gjestfrihet og livskraft, humor og resiliens på den ene siden, og på den andre - urett, sorg, sinne og håpløshet. Det kan være vanskelig å navigere i så store motsetninger, men det er umulig å ikke bli berørt.